Nord-10 anlegget i nybygget

Datakommunikasjon i Televerket og aktiviteten ved TF

av Egil Kommedal

1     Da TF ble etablert i 1967, antok man at det var ca 230 dataanlegg i Norge

I det første programnotatet for TF fra 1967, var datakommunikasjon et av områdene som var prioritert. Selv om det den gang var liten etterspørsel etter dataoverføringer via telenettet, forventet man at dette ville komme til å øke sterkt i framtiden. I 1968 var 17 modem i drift for dataoverføring via telefonnettet. «Det er mye som taler for at dataoverføringer i framtiden kan komme til å utgjøre en betydelig del av trafikken i telenettet», uttalte daværende forsker, senere forskningssjef Halvor Bothner-By i 1969. Ved utgangen av 1970 var ca 400 dataanlegg koplet til telefonnettet med modem.

2     Datel – dataoverføring via telefonnettet

I 1969 ble Televerkets tilbud om datakommunikasjon organisert som en egen Datel-tjeneste for overføring over telefonnettet. Organiseringen av den nye tjenesten skjedde i nært samarbeid mellom TF og Teledirektoratet. Styring og koordinering av arbeidet skjedde gjennom Televerkets Datelgruppe der Halvor Bothner-By var formann. Teledirektoratet hadde fram til begynnelsen av 1970-tallet minimal kompetanse på dette nye feltet, og arbeidet ble i stor grad basert på kompetanse som ble bygget opp på TF.

3     Prøvedatanettet

Datel-tjenesten var ikke før etablert før TF gikk i gang med studier av mulighetene for et eget separat offentlig datanett, uavhengig av telefon- og teleksnettet. Problemet med å formidle data over telefonnettet var begrenset overføringskapasitet og mange forstyrrelser og avbrudd som knapt var merkbare for overføring av tale, men som virket sterkt forstyrrende på dataoverføring. Et separat digitalt nett ville kunne tilby mye høyere kapasitet og svært mye bedre overføringskvalitet.

Arbeidet med Prøvedatanettet ble påbegynt i 1972. Siktemålet var å vinne de første praktiske erfaringer både spesifikt med nye tjenester i separate offentlige datanett og mer generelt med utviklig og drift av digitale telenett. Man antok at den nye digitalteknikken ville bli benyttet i stort omfang og revolusjonere telekommunikasjonssektoren i framtiden. Utstyret i Prøvedatanettet ble bygget med den samme elektroniske kretsteknologi som ble brukt i vanlig datamaskinutstyr, og kopling av datasamtaler ble styrt av spesialprogrammer i minidatamaskiner. Prosjektleder ved TF var først Tore Riksaasen og senere Knut Bryn.

Prøvedatanettet

Prøvedatanettet

Prøvedatanettet ble tatt i bruk i 1974. Det var fullt utbygd i 1976 med en hovedsentral i Oslo og multiplekserutstyr i Bergen, Trondheim, Tromsø og Skien. Forbindelser til tilsvarende prøvenett i de andre nordiske land ble også etablert. Prøvedatanettet var beregnet for inntil 70 abonnenter. Prosjektet var et samarbeid mellom TF, Teledirektoratet, teledistriktene og industrien representert ved Elektrisk Bureau, Standard Telefon og Kabelfabrik og Siemens.

4     Nordisk offentlig datanett

I de fleste industrialiserte land ble det på begynnelsen av 1970-tallet arbeidet med forsøk og utvikling av særskilte overføringsnett for datatrafikk mellom brukere og deres EDB-anlegg. På bakgrunn av nasjonale studier og prøvedatanett i de enkelte nordiske land, ble det i januar 1973 satt i gang samarbeid om utforming av systemspesifikasjoner for et mulig felles offentlig datanett for Danmark, Finland, Sverige og Norge. Halvor Bothner-By ledet en nordisk arbeidsgruppe som utarbeidet tekniske systemspesifikasjoner for et hypotetisk nordisk datanett (HND). Spesifikasjonene var ferdig i juni 1974 og utgjorde grunnlaget for en felles nordisk henvendelse til industrien med spørsmål om foreløpig tilbud på utstyr til et nordisk offentlig datanett.

Som et resultat av denne henvendelsen ble det vedtatt å videreføre samarbeidet med nærmere detaljspesifisering for et nordisk offentlig datanett med sikte på felles innhenting av kommersielle tilbud på utstyr og programvare. Den norske delen av arbeidet ble i begynnelsen ledet av TF med Per Eikeset som prosjektleder, i samarbeid med Teledirektoratet, men da prosjektet kom til fasen med kommersiell innhenting av tilbud, ble ansvaret overført til teknisk avdeling og kontaktsavdelingen i Teledirektoratet for henholdsvis tekniske og kommersielle spørsmål. Per Eikeset og Øyvind Roth fra TF ble utlånt til Teledirektoratet som henholdsvis hovedprosjektleder og teknisk prosjektleder for å sikre kontinuitet i videreføringen. Tilbud ble mottatt høsten 1975 fra europeiske, amerikanske og japanske leverandører. Etter grundige tekniske og kommersielle evalueringer, inkludert industipolitiske aspekter, ble svenske LM Ericsson valgt som leverandør. Det skulle vise seg forholdsvis enkelt for televerkene å samarbeide på tvers av landegrenser når det gjaldt tekniske spørsmål. Det var vanskeligere når det gjaldt kommersielle spørsmål, blant annet som følge av at man måtte forholde seg til forskjellige lover og regler i de ulike land. Det nordiske offentlige datanettet (NPDN – Nordic Public Data Network) kom i ordinær bruk i 1980 og Televerkets produktnavn på denne tjenesten ble DATEX.

Det nordiske offentlige datanettet var i utgangspunket planlagt som et synkront linjesvisjet nett der man kopler opp en tranparent kanal fra A til B når data skal overføres. Trafikk på denne kanalen blir ikke forstyrret av annen datatrafikk i nettet. Overføringshastigheter på 2400, 4800 og 9600 bit/s var mest aktuelle da nettet ble etablert.

Det nordiske samarbeidet om tekniske spesifikasjoner dannet grunnlag for felles nordisk innsats og bidrag til CCITT for å fremme og påvirke tekniske standarder for datanett. Et av de «store» tekniske spørsmålene som ble diskutert, var om offentlige datanett skulle baseres på 6+2 eller 8+2 dataenveloper, dvs 2 kontrollbits pr 6 databits eller 2 kontrollbits pr 8 databits. Det var fordeler og ulemper med begge løsningene. Ved 6+2 enveloper ville en dataenvelope passe inn i PCM-systemenes 8-bits tidsluker. Ved 8+2 enveloper ville en dataenvelope være tilpasset 8-bits tegnkoder i Internasjonal dataalfabet nr 5. Det ble ikke oppnådd enighet om å velge en av disse løsningen, og CCITT laget tekniske standarder for begge. De nordiske landene var blant dem som valgte 8+2 mens flere andre europeiske land valgte 6+2.

5    Pakkesvitsjing

Datakommunikasjon kan betraktes med utgangspunkt i «televerdenen» eller «dataverdenen». Linjesvitsjing har utgangspunkt i den førstnevnte der man ser for seg datanett som prinsipielt likt telefonnettet, men digitalt. Pakkesvitsjing tar utgangspunkt i at man skal formidle datatrafikk mellom mange forskjellige typer datautstyr, alt fra enkle terminaler til små og store datamaskiner og store datamaskinanlegg. Da trenger man stor fleksibilitet mht hastighet slik at enkelt datautsyr som bruker liten hastighet, kan kommunisere med stort og komplekst utstyr som bruker stor hastighet.

Ved pakkesvitsjing formidles data i korte datameldinger (pakker) gjennom nettet fra lenke til lenke via køer i bestemte formidlingssentraler. Pakkelengden kan variere opp til en viss maksimal størrelse, f.eks. 200-300 tegnkoder. Det første forsøk med pakkesvitsjing kjenner vi fra Arpanet som ble etablert i USA i 1968. Det prosjektet var ikke i regi av noen telekommunikasjonsoperatør og det skulle ta mange år før Arpanet, som forløperen til Internett, ble viet særlig oppmerksomhet på TF eller i tradisjonelle telemiljøer forøvrig. TF deltok fra begynnelsen av 1970-tallet aktivt i CCITT, bl.a med Halvor Bothner-By som spesiell rapportør, for å bidra til å etablere tekniske standarder for pakkesvitsjing beregnet for offentlige datanett.

6    UNINETT

Høsten 1974 tok forskningssjef Karl Holberg ved FFI og forskningssjef Halvor Bothner-By ved TF i fellesskap et initiativ overfor NTNFs komite for automatisering og databehandling om å få i stand et forsknings- og utviklingsprogram innen datanett finansiert av NTNF der universitetene skulle ha en sentral stilling. På grunnlag av dette initiativet ble det våren 1975 etablert en prosjektgruppe (UNINETT-prosjektet) under ledelse av RUNIT (Regnesenteret ved Universitetet i Trondheim) med sikte på å etablere et eksperimentelt datanett mellom universitetene i Norge. RUNITs prosjektleder fra starten var Jan Erik Engebretsen. Den samme Engebretsen tiltrådte fra nyttår 1982 som forskningssjef ved TF etter å ha vært EDB-sjef ved Universitetet i Tromsø noen år i mellomtiden.

TF etablerte i 1977, som ledd i UNINETT-prosjektet, en sentral pakkesvitsjet node på Kjeller, mens lokale noder ble etablert på Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, og dessuten på RBK (Regneanlegget Blindern-Kjeller). For TFs del omfattet prosjektet utvikling og prøvedrift av en pakkesvitsjet prøvesentral (node) i tilknytning til Prøvedatanettet. Egil Kommedal var hovedprosjektleder og Jan Wigdahl teknisk prosjektleder for arbeidene ved TF. Prøvesentralen var basert på en Nord-10 minidatamaskin fra Norsk Data og programmeringsspråket MARY som var utviklet ved RUNIT. Mye av programmeringsarbeidet ble utført av Computas på oppdrag fra TF. MARY var forøvring et viktig underlag for utviklingen av det CCITT-definerte programmeringsspråket CHILL. UNINETT kom i regulær prøvedrift sommeren 1978.

7     NORPAK

Mot slutten av 1970-tallet ble presset på Televerket stadig større for å kunne tilby en effektiv tjeneste for on-line søking etter informasjon i norske og utenlandske dabaser. Det ble derfor besluttet at den pakkesvitsjede prøvesentralen som TF hadde utviklet gjennom UNINETT-prosjektet, i 1980 skulle etableres som en «offisiell prøvetjeneste» for denne type anvendelser i påvente av at Televerket skulle etablere et reguært pakkesvitsjet tilbud. Tjenesten fikk navnet NORPAK (Norsk pakkesvitsjet tjeneste). TF tok ansvaret for drift og vedlikehold av tjenesten, og videreutvikling i den grad det var nødvendig. Jan Wigdahl var hovedansvarlig på TF for NORPAK-tjenesten.

Vedlikeholdskontrakter ble inngått med Computas og RUNIT for programvare og med Norsk Data for maskinvare. NORPAK muliggjorde på begynnelsen av 1980-tallet søking i informasjonsdatabaser i Norge, Danmark, Finland, Sverige, England og Vest-Tyskland, og i databaser tilknyttet Telenet og Tymnet i USA. NORPAK ble avviklet sommeren 1983 og brukerne overført til den nye regulære offentlige tjenesten DATAPAK. NORPAK hadde da over 100 kommersielle brukere.

8     DATAPAK

Det nordiske offentlige datanettet var i utgangspunket planlagt som et linjesvisjet nett, men det var samtidig forutsatt at pakkesvitsjing skulle kunne inkluderes etter hvert som det ble aktuelt. I perioden 1976-1978 ledet Egil Kommedal en nordisk arbeidsgruppe som vurderte hvordan pakkesvitsjing skulle kunne inkluderes. Dette arbeidet ledet fram til tekniske spesifikasjoner som dannet grunnlag for en felles nordisk innhenting av pristilbud på utstyr fra industrien i 1978. Utstyrsmarkedet viste seg imidlertid å ikke være tilstrekkelig modent, og prosjektet ble avsluttet.

I 1981 foretok TF med Egil Kommedal som prosjektleder i samarbeid med Teldirektoratet en revisjon og oppdatering av de tekniske spesifikasjonene, og Teledirektoratet innhentet pristilbud på utstyr beregnet for Norge. De nordiske landene hadde nå valgt å skille lag mht den kommersielle delen av prosjektet, men fortsatt var det i all hovedsak de samme tekniske spesifikasjonene som lå til grunn for tilsvarende anskaffelser i de andre nordiske land. TF bistod våren 1982 Teledirektoratet med evalueringer og kontraktsforhandlinger, og på forsommeren 1982 ble kontrakt for leveranse av utstyr underskrevet mellom Televerket og den amerikanske leverandøren Telenet. De første utstyrsenhetene kom i drift i Oslo i løpet av høsten 1982. Dette var starten på den nye offentlige pakkesvitsjede tjenesten som fikk navnet DATAPAK.

26.01.15/Egil K

Kilder:

  1. Collett, Lossius: Visjon – Forskning – Virkelighet, TF 25 år
    Televerkets Forskningsinstitutt 1993
  1. TF årsrapporter 1974 – 1983
  2. Diverse TF-rapporter
1 svar
  1. Erik Lillevold
    Erik Lillevold says:

    Hei Egil!
    Lenge siden sist vi arbeidet sammen på TF. Husker jeg ikke helt feil var det i perioden januar til september i 1976. Jeg kom da fra datagruppa til Yngvar Lundh på FFI som samarbeidet med det amerikanske forsvaret om utviklingen av et pakkesvitsjet nett i Norge basert på ARPANET standarder. Da jeg kom til dere var svært relevant å trekke vårt arbeid ved FFI (Yngvar Lundh, Pål Spilling og undertegnede) inn i datakommunikasjonsarbeidet hos dere (basert på linjesvitsjing).

    I det store og hele synes jeg at det du skriver i din artikkel er bra, men underkommunisere betydningen av det arbeidet som FFI gjorde på dette området. Det er tross alt dette, kanskje etter hvert samarbeid med TF, dagens Internett er bygget. En fullstendig beskrivelse av den betydningen Yngvar Lundhs innsats hadde for utviklingen av datakommunikasjon i Norge anbefaler jeg lesning av følgende dokument: «http://www.digi.no/artikler/slik-fikk-yngvar-lundh-norge-pa-nett/200586».

    Mvh Erik

    Svar

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *